Nattevandring til Gaustatoppen !

Jeg har helt glemt å skrive om denne turen. Det har blitt en av mine 8 på topp friluftsliv minner. 

  • Brevandring
  • Klatring og rappellering i isbrevegg 
  • Parasailing med utsikt over vakre Voss
  • Rafting også i Voss 
  • Rappellering
  • En høstnatt på Hardangervidda med en helt fantastisk stjernehimmel
  • Tur nr 2 over Besseggen 
  • Nattevandring opp til Gaustatoppen 

Fire jenter på tur.. herlig humor,stemning,latter og sang! Sekkene pakket med tøy,mat og cava! Vi var litt tidlig ute! Så vi startet å gå ca 19 så vi fikk litt lys når vi gikk oppover og kanskje slapp unna å gå for mye i kø! Men det var klarvær, månen på vei opp, herlig lys, vakker natur og når mørket kom og den blodrød månen skinte : ja da var det bare å ta frem ronja røverdatter sitt hyl., vi sang på vei opp og folk lo, smilte og hang seg på! Alle ved godt mot opp bakkene.. beina mine hadde veldig lyst til å løpe opp mot toppen og se utover den fine utsikten med engang, men er man på tur sammen så er man på tur sammen! Jeg nøyt i grunn hvert skritt og kosa meg i herlig selskap! 

Når vi nærmet oss de siste bakkene så begynte det å bli mørkt og det var bare å dra på seg hodelyktene. Når jeg snudde meg og så nedover fra der vi startet turen så så vi bare en slange av folk med hodelykter og det samme opp mot selve toppen! Stjerner, lys fra hodelykter og en helt fantastisk måne! Det kunne faktisk ikke ha blitt bedre! Når vi kom på toppen var det bare å skifte om på toppen av plattingen. Bare det var jo litt deilig! Få av seg litt svett tøy og pakke seg inn i en herlig varm ullgenser. Drikke varm kaffe, spise mat og nøtter! Og ett glass cava som merkelig nok ikke smakte så godt som vi kanskje håpet på!

Så var det bare å vente på at Sivert Høiem skulle gjøre stemningen enda mer magisk! Det ble den! Det er igrunn vanskelig å beskrive en slik tur, fordi den har igrunn bare lagret seg langt inni meg! Jeg ser for meg bildene av folk i alle aldre, raske og trege, alle med ett smil om munnen, noen mer slitne enn andre, månen, landskapet, stjernene, folka., og musikken! Tenk å kunne dele en slik opplevelse med så mange og at så mange som 5000 faktisk møtte opp på ett slikt arrangement! Vanskelig å beskrive ! Gleder meg til mange flere slike opplevelser fremover…. oppleve ting alene, mestring og sammen med andre! Neste innlegg vil handle om veien videre…

Tur til Sirikjerke

Jeg liker å gå turer hvor jeg tidligere ikke har gått så mye. Liker å se om jeg kan finne fine løperuter, nye utsiktspunkt (jeg elsker utsikt), bratte bakker og ja utforske marka generelt. Bli bedre kjent i områder hvor jeg ikke trasker så mye.

Turen startet fra vestfossen (Fredfoss konferansesenter) og jeg fulgte en turanvisning fra ut.no : https://www.ut.no/tur/2.6188/  Jeg startet vel allerede med å gå litt feil, men fant fort den blåmerka stien. Men skiltingen innover imponerte meg ikke akkurat . Er man kjent så går det nok bra, men det går mange stier på kryss og tvers, hit og dit og ja merkingen var ikke alltid like bra. Men det går jo fint å navigere litt etter GPS også. Jeg er vant til å tråkke feil både her og der, men vet som regel ca hvilken retning jeg skal i da. Så jeg kom frem til Røkebergtjern. Der fikk bikkjene drikke, bade og leke litt før vi gikk videre på den blåmerka stien.

img_0313-copy

Så gikk jeg jo feil av den blåmerka stien og havnet litt feil, men navigerte meg fint innpå en grusvei og fulgte den til ca hvor jeg trudde stien min skulle dukke opp. Plutselig så var det jo et skilt til Sirikjerke så da tenkte jeg juhuuu da er jeg på rett vei.. Men stol aldri på ett skilt som står skeivt..

img_2287-copy

Fordi det viste seg å bli en litt omvei.. eller stien fører jo sikkert til Sirikjerke. Problemet var når det dukket opp en traktorvei og stien min plutselig ikke var å finne noe sted. Så mens jeg tenkte koste Kaizer seg og jeg fortsatte jo en stund på denne traktorveien (tungt å gå på altså) til jeg tenkte at det var lurt å gå tilbake og at dette ikke var den merka stien. SÅ da var det jo bare å tusle ned igjen og lete videre. Til slutt så fant jeg den img_2285-copy

blåmerka stien og nytt skilt!Da var vi på rett vei….. Bare noen bakker så var vi der gitt. På toppen med utsikt uttover Eikeren. Det var igrunn veldig fint. Ble ikke værende på toppen så lenge fordi det blåste og regna.. Men nøyt litt mat og utsikt.

img_0319-copy

Planen min videre var egentlig å gå mot Konnerud og ende opp mot Stordammen. Men jeg fant ut at det var tryggest å ende opp på Hagatjern pga dårlig batteri på mobilen og når jeg var litt usikker på hvilken vei eller hvor jeg skulle ta av stien. Så da fulgte jeg den blåmerka stien videre og det gikk jo igrunn smertefritt i den retningen. Noen steder klødde jeg meg litt i hodet og lurte på hvor den ekstra toppen jeg ville opp på egentlig ble av.. Men jeg har blitt bedre kjent i den delen av Drammensmarka også. Utrolig mange høyder (topper) man kan sette kursen mot oppi der. Så det blir nok noen flere turer ja.

Møkkete hunder, slitne bein, og mye fin skog! Perfekt lørdag igrunn..

 

Motbakkeløpet Drammens råeste 2016..

Da stod man på startstreken igjen da og hodet sa at jeg skal løpe motsatt vei og ja bare løp motsatt vei.. Du er ikke i form til det her nå.. Men jeg prøvde å få kontroll på tankene og fokuserer på at jeg  ikke skal slå noen andre enn meg selv, jeg skal kose meg(kanskje spenne bein på noen ;-)) og  få masse erfaring  i slike settinger.. Jeg vet jeg kan og problemet er bare at jeg setter så mye press på meg selv til å skulle gjøre det optimalt. Ikke for å slå noen, men slik at jeg selv kan være fornøyd med jobben jeg har gjort.. Jeg psyker meg selv ut før start! Det er jo litt ironisk at en selv er sin værste fiende noenganger.

Så når løpet startet var jeg ikke mentalt helt klar og jeg startet for hardt selv om jeg sa før start flere ganger til meg selv at det gjør ingenting om det går rolig eller sakte i starten. Men neida.. SÅ da ble det tungt og jeg har sjeldent tidligere gått så mye i de bakkene som jeg gjorde på dette løpet. Men jeg vet at hvis jeg nå klarer å gi kroppen litt hvile noen dager så skal jeg jaggu snart prøve de bakkene igjen og uten folk og press fra meg selv. SÅ får jeg se hvordan det går og hvor mye slike situasjoner preger meg. Det er morsomt å være uttafor komfortsonen, men ikke fult så gøy når man kjenner at motivasjonen ikke helt er der. Men jeg gjennomførte og er sykt imponert over såååå mange spreke folk! Det er gøy å dele løpegleden med folk og møte folk jeg ikke så ofte ser.  Jeg gleder meg til neste løp, mer erfaring, og ja øvelse gjør mester. Til slutt funker det mentalt.

Men det er en helt herlig løype og en av mine favorittbakker. Jeg har løpt de bakkene siden jeg var bittelita. Man må liksom opp de bakkene før man kommer opp i skogen der terrenget flater ut. Men selve løpet var litt smerte og hat. Men gjennomført og klapp på skulderen. Morsomt hvor mye man snakker til seg selv underveis i ett slikt løp. Jeg kunne nok ha presset meg selv litt mer, men jeg må lære meg å disponere ett løp riktig. Det skal jeg nok klare til slutt..

siste Bildet er tatt av de som arrangerte løpet:#idrettsgleden

Evigheter siden forrige blogginnlegg

Det er rart at det er så lenge siden det har fristet å blogge. Jeg er jo glad i å skrive, men dette har i utgangspunktet vært en hundeblogg. Det har jo vært mye endringer på hundefronten og lysten til å trene hund har vært fra og til. Selv om jeg allikevel gjør mye hunderelatert i hverdagen. Så fremover på bloggen blir det litt endringer. Det blir mer fokus på friluftsliv, trening, turer og ja selvsagt også litt hundetrening. Det bor jo mye i disse hundene..

Men jeg har planer om å bli rååå god på friluftsliv og skal lære meg mer om å ta bilder. Jeg elsker å tilbringe tid ute om det er å gå lange turer, løpe, lese bok, nyte en kaffekopp, se på vannet/stjernene. Mange av de «beste» opplevelsene har jeg hatt ute i naturen med hunder eller folk. Jeg setter så pris på den tiden borte fra alt  jag/press og bare være tilstede akkurat her og nå. Det trenger jeg. I tillegg til at det er fint å sette seg mål, mestre nye ting og ja utfordre seg selv. Det er gøy, men også veldig skummelt.

Så nå gleder jeg meg til å skrive om turer, planlegge turer, trening og diverse hverdagslige utfordringer fremover.

Har ett favorittordtak som turistforeningen har brukt en del : Alt håp er ute, men nå har jeg jaggu fått meg ett nytt også og det er tittelen på en sang Kill em with Kindness… Syns den tittelen er så fin og det stemmer jo syns jeg! Elsker det faktisk..

Noen bilder fra den siste tiden! Litt stolt av å ha gjennomført mitt første halvmaraton, men det var følelsen underveis som har festet seg! spreke folk, folk som er slitne, men i godt humør, folk som heier, folk i alle aldre, og ja en herlig stemning. Mange kjente jeg ikke har sett på lenge. Det er kos.

Påsken 2016

Det har blitt mange lange fine koseturer med andre og alene. Jeg elsker de turene hvor Kaizer får lov å leke med andre, men samtidig var på hva jeg gjør og hvor jeg er. Det er ofte jeg hopper bak ett tre bare for å se hvor oppmerksom han er på meg. Heldigvis er han ofte veldig oppmerksom.

Snapchat-9150072866529240802

Vi trener hverdagslydighet på hver eneste tur og det er nok noe vi må gjøre resten av livet for å kunne opprettholde det. Det er tydelig å se at han tillater seg ting i de periodene jeg er sliten og ikke alltid orker å være 100% konsekvent og jeg slipper litt «slurv» igjennom. Men sånn er det. SÅ vi har tatt tak i «hverdagsfoten».. Kaizer får ikke lov å snuse o.l. når han går i bånd om jeg da ikke har noen annen mulighet, men da får han værsegod fra meg. Så har han ikke fått noen annen beskjed så skal han gå ved venstre side. Han får belønning hyppig i starten for å påminne han om hva som er oppgaven hans og det er som regel da han er mest ivrig for så å fade belønningen mer og mer ut. Hovedbelønningen hans er jo igrunn å få løpe løs !

Ellers så har det blitt litt miljøtrening (tog,by,barn o.l.) og han klarer det meste eksemplarisk, men har litt vanskeligheter med å roe seg når vi er borte og han vet det er mat han kan få. Som regel så får han litt kos (mat) når han er borte på besøk og jeg har merket nå i det siste at han kanskje har litt høye forhåpninger om å få i seg noen godsaker. SÅ vi får jobbe ned disse forventningene noe.

Vi har i tillegg kommet i gang med litt lydighetstrening.. så kanskje vi er klare for å utfordre oss mer utover høsten med tanke på konkurranser. Men først og fremst gjør vi ting for vår egen del så får vi se hvor fristende det blir å konkurrere..

 

Håper alle har hatt en fin påske og er klare for å ta fatt på hverdagen igjen!

 

 

Back on track? 2016 er året vi skal ha det GØY.

Jeg har ikke hatt mye overskudd eller motivasjon for å drive med hundetrening på en stund. Det har blitt på måfå uten det store engasjementet eller noen plan. Så istedet har det blitt mye lek og mye fysisk aktivitet.

Det var rart å miste lysten til å trene hund når det er det som tidligere har gitt meg masse overskudd/glede. Jeg har tidligere gravd meg ned i planlegging og evaluering av trening. Det var og er supergøy og jeg brukte igrunn all ledig tid til å tenke hvordan jeg kunne løse enkelte øvelser osv. Men da dagen kom hvor vi flyttet. Fikk jeg og Kaizer en stor endring i hverdagen og mange nye utfordringer dukket opp. I tillegg til å ikke vite med sikkerhet om Kaizer kunne fortsette å bo her (fremdeles ett dilemma). Men nå skal jeg ikke bekymre meg noe mer i forhold til det. Det tar opp for mye krefter.

Så vi skal fokusere på det som gir oss masse glede og det er :

  • Laaaaaaange turer med venner.
  • Shaping
  • spor,felt og diverse smeller trening.
  • nyinnlæring.

Jeg skal prøve å få filmet litt fremover og

Denne uka har vi fokus på:

  • Shaping : Bukke, vinke, og snurre
  • Legge på kommando: Bukke, vinke og snurre
  • Repetisjon apportering med ulike gjenstander
  • Innkalling m/forstyrrelser
  • kontakt i alle situasjoner (alltid var på hvor jeg er og kommandoer jeg gir)
  • Luktdiskriminering
  • frysmarkering sporpinne, mynt o.l.
  • LEEEEEEK!

 

IMG_0053

Jaktfot

Jeg har vært sløøøøv… Kaizer får ikke «egentlig»lov til å suse/snuse/dra o.l. når han har på seg halsbånd og går i bånd. Dette har jeg passet på siden han var valp, men nå som jeg bor litt mer sentralt er det ikke alltid like lett å la han løpe løs.

Men nå skal vi ta tak i det igjen og i dag har han vært superflink. Jeg må innrømme at jeg blir småstolt av han når han klarer å holde seg ved venstre fot selv når andre ting frister.. så jeg må være konsekvent og ikke tillate han i å gjøre som han vil når han går i bånd. Har han på sele får han trekke og gjøre som han vil..

Så i dag var det bare å tre på seg tålmodigheten for å bevege seg mot skogen hvor han kan få løpe løs… Han fikk først løpe litt løs i parken slik at han fikk tisset osv. Det er tross alt urettferdig å kreve at han skal gå på venstre side om han egentlig må på do. Jeg bruker «maten» hans som belønning og han fikk igrunn belønning for å gå fint ved venstre fot og når han «nesten»glemte seg, men tok seg selv i det. Jeg blir så glad når jeg ser at han har lyst til å snuse, men så kommer han på at han har fått en oppgave og stopper med det som fristet og «jobber» videre..

Noenganger får han værsegod til å snuse når jeg ser at han er interessert i en eller annen lukt, men går fint. Som oftest får han bare frihet til å løpe løs når han er flink.. vi gikk en laaaaang kosetur i dag. Masse gøy lydighetstrening, kasting av ball som belønning og herjing.

Fremover så blir det at jeg må være konsekvent og ikke slippe opp selv om jeg ikke har med meg tålmodigheten min..

Nå er det skiskyting… wohooo!! Mye bra sport om dagen altså..

 

Fremover..

Når man er syk: ja,da har man ledig tid til å blogge litt.

Kaizer: Jeg jobber fremdeles med at han ikke skal bjeffe når folk går inn og ut av dørene, men merker at jeg selv gir litt mer F*** i hva folk tenker og mener.. Ja, vil du ikke ha hund som nabo så spiller det nesten ingen rolle hva jeg gjør eller ikke gjør. SÅ det blir spennende å se hva som skjer.

Jeg har ikke tenkt til å flytte igjen før tidligst sommer/høst.. og igrunn hadde det vært greit å kunne bo her minst i ett år slik at jeg vet hva jeg ønsker. Jeg syns tanken på ett helt annet sted å bo kan være spennende (en by med masse fine flotte fjell rundt seg). Men det kommer litt ann på diverse andre ting.. Jeg har det ikke travelt!

Det har blitt mindre hundetrening men mer tur, trening og friluftsliv.. Vi har gått på ski, er ofte på joggeturer, lange og korte turer hvor vi bare koser oss med lek og annet tull. Kaizer er jo bare en stooor valp som blir med på alt av lek.. Men vi må selvsagt ta tak i hverdagslydigheten. Han har kommet over den værste snuseperioden, men samtidig er han litt mer opptatt av andre hunder (og kan løpe rett til en annen hund uten å tenke seg om) så da ma vi  jobbe intensivt med det fremover. Han skal ikke få hilse på andre hunder uten tillatelse fra meg..

Noen som har tips til gode magebelter? For den jeg har er ikke veldig god og den klarer ikke å holde seg der den skal, og blir til tider ett irritasjonsmoment. Ikke minst ett tips til en god trekksele??… Han liker fremdeles ikke å få på seg sele, men jeg prøver å gjøre det positivt. Men når den er på så er alt greit.

Det er ikke alltid like lett å være syk når man har en hund som stort sett trenger å få ut litt energi.. Så det jeg pleier å gjøre er at han får løpe løs i «parken» om det ikke er noen andre hunder der, leke litt, gjøre noen enkle lydighetsøvelser (som å løpe rundt noe, utgangsstilling, belønner det første han tilbyr frivillig og ellers lek/herjing).. Så blir det litt apporteringstrening. Det er det lenge siden vi har gjort. Så da blir det først hold fast i utgangsstilling (baklengskjede det igjen) for så å sende han i ett lite søk..

Jeg kjenner det knyter seg i magen hver gang jeg tenker på at jeg kanskje ikke får ha Kaizer her hos meg.. samtidig som hverdagen med Dexter på mange områder er enklere. jaja.. Prøve å legge bort alle de negative tankene og fokusere på det jeg kan gjøre noe med.

11415535_10153294713291628_5837690905804558053_o

 

 

 

Nå ser det plutselig mørkt ut…

  • Mye trening er lagt ned
  • Mye tid
  • Godtatt litt strammere økonomi
  • og for ingen nytte???????
  • Kaizer’n min.. som gjør hverdagen min lysere…

Jeg skal skrive mer senere når jeg ikke er sint og frustrert.. Når jeg KANSKJE har fått igjen trua på mennesker..

Jeg burde konsentrere meg om å se en fotballkamp jeg har gledet meg til i hele dag.. Men nåå er jeg bare ukonsentrert. Kampen er like håpløs som kvelden føles, men likevel med ett glimt av håp.. Men jeg tør ikke håpe lenger..

Jeg har trua på dyr da.. De er tydelige i språket sitt..  Men alt ordner seg som regel.. og kanskje t.o.m Arsenal klarer uavgjort..

IMG_1321 copy

C’est la vie.. Jeg får prøve å holde fast ved at det fins mer godhet enn jeg ser.. Så får jeg bare gjøre mitt beste.. Jeg kan ikke gjøre så mye mer dessverre..Hadde jeg hatt en magisk kraft så hadde jeg tryllet bort Kaizer sin bjeffing..Det er bare en hund, men for meg så betyr han og Dexter mye mer.. De som aldri har hatt kjæledyr vil nok aldri forstå.. jeg har brøyta meg igjennom is for Dexter og hoppa utti myr fordi jeg så panikken i øynene hans uten å tenke over det ett sekund.. Jeg har vært redd, bekymret, hatt dårlig samvittighet og prøver å gjøre alt for at de skal ha det bra. Uskyldige dyr.